Tar oljebransjen feil medisin?

Tema Inventura i media

Emne Avisartikler

Krisen i oljebransjen er definitivt reell nok, men det er viktig å huske på at enhver krise også representerer en mulighet. For dem som forstår sykdomsbildet, og skifter sin medisin i tide. Det store spørsmålet er: hva er den riktige medisinen?

Vi kjenner alle til den nye hverdagen i oljebransjen: Kostnadene har steget, produktiviteten har falt, oljeprisen har falt dramatisk. Lønnsomheten er i fritt fall, og det er ingen som helst tvil om at kostnadene på norsk sokkel må ned. Leverandører og operatører blør. Den ene aktøren etter den andre melder om nedbemanning og umiddelbare kostnadskutt. Rigger suspenderes og prosjekter settes på vent. Dette er en fornuftig respons på korreksjonene i markedet, men spørsmålet er: Tar oljebransjen feil medisin?

Redusert aktivitetsnivå på utbygging, vedlikehold og modifikasjoner reduserer riktignok kostnadene for operatørene på kort sikt, men dette vil bare gi kortvarig lindring, og langsiktige positive effekter vil i stor grad utebli. Det er viktig å stoppe blødningen, men på lengre sikt er ikke aktivitetsreduksjon tilstrekkelig. Faren med dette er at kostnadene kommer tilbake når aktivitetene igjen økes.

Utfordringen de siste årene har vært at en stadig stigende oljepris har gitt en unaturlig høyt inntektsgrunnlag, et svært høyt aktivitetsnivå i bransjen, og at kostnadene ved å utvinne oljen parallelt har steget betydelig. Hovedårsakene er høyt lønnsnivå, økte produksjonskostnader og økt fokus på sikkerhetstiltak og HMS. Dette betyr i praksis at allerede før fallet i oljeprisen, var både marginer og lønnsomhet på vei ned, og man har de siste årene måtte jobbe mer for hver overskuddskrone.

Ser man til leverandørindustrien, er historien at disse ikke hadde gode resultater, selv i oppgangstidene fra 2010 til 2013. Bedriftene har høyt lønns- og kostnadsnivå, lave marginer og er jevnt over tynt finansiert - og når de nå opplever nedgangstider og prispress blir situasjonen fort veldig krevende. Vi siterer sentralbanksjef Øystein Olsen fra hans årstale 12/2-15: «Norsk arbeidskraft er blitt dyr. Kostnadsnivået i næringslivet har økt kraftig sammenlignet med kostnadene hos våre handelspartnere. Med lavere aktivitet og inntjening på sokkelen, må virksomheter som leverer til oljesektoren søke innpass i nye markeder. Et høyt kostnadsnivå kan gjøre den jobben krevende.» Dette underbygges også i rapporten «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd» (NOU 2015:1) der det slås fast at den høye etterspørselen fra oljevirksomheten over tid har bidratt til å øke lønnsnivået vesentlig mer i Norge enn hos våre handelspartnere, og at «de omstillingene av næringsstrukturen som følger av lavere oljepris og redusert etterspørsel fra oljevirksomheten, blir mer krevende desto høyere kostnadsnivået i Norge er sammenlignet med våre handelspartnere».

Krisen i oljebransjen er definitivt reell nok, men det er viktig å huske på at enhver krise også representerer en mulighet. For dem som forstår sykdomsbildet, og skifter sin medisin i tide. Det store spørsmålet er: hva er den riktige medisinen?

Det oljebransjen trenger, er etter vår mening en grundig omstilling med effektivisering, strukturelle og kulturelle endringer – en omstilling som vil gi varig effekt. Så snart oljebransjen går inn i bedre tider igjen, og det kommer den til å gjøre, vil mange bedrifter ha det samme høye kostnadsnivået som i dag, dersom denne nødvendige omstillingen ikke skjer.

Operatørene må derfor tenke langsiktig. De må ta inn over seg at de er avhengig av en sunn og bærekraftig leverandørindustri i mange år fremover. Nye utbygginger vil bli gjennomført, og eksisterende felt skal drives og vedlikeholdes i minst 50 år fremover. Det vil dermed ikke være smart å bygge leverandørindustrien for langt ned. Leverandørindustrien på sin side må også omstille seg, og det må skje raskt. Operatørene, med Statoil i spissen, har lenge etterlyst effektivisering hos sine underleverandører; de ønsker mer veldrevne leverandører med et lavere kostnadsnivå, slik at også operatørene kan bedre sine marginer og sin lønnsomhet. I dag er det flere av operatørene som slutter seg til dette. Når den største operatøren annonserer forventede prisreduksjoner fra leverandørene på opptil 30%, er det alvor! Vi kan trygt fastslå at kostnadsfokus kommer til å være driveren hos leverandørene i lang tid fremover, og at konsolideringer i bransjen er uunngåelig. De beste leverandørene vil evne å se mulighetene, og disse vil lykkes. Andre vil ikke klare omstillingen. Alle ser utfordringen, men ikke alle vil klare å implementere nødvendige tiltak i tide.

Skal Norge lykkes med en omstilling i oljesektoren, er operatørene helt avhengig av å få med leverandørindustrien på de endringene bransjen trenger. Bransjen må kort sagt omstille seg – fra festmodus til nøysomhetskultur. Dette vil blant annet kreve andre og nye typer samarbeid mellom aktørene, nye kontraktsmodeller, andre styringsmekanismer i kontraktene og økt fokus på risiko og lønnsomhet. Her har oljeindustrien mye å lære av andre bransjer som for eksempel norsk tungindustri. Denne har levd under konstant marginpress i mange år med kontinuerlig fokus på produksjonskostnadene.

Kun de mest tilpasningsdyktige vil overleve i denne bransjen - nemlig de som evner å utnytte de mulighetene som dagens situasjon gir. Blødningen må stoppes med kortsiktige og effektfulle tiltak, men dersom bransjen skal få til den nødvendige omstilling med varig effekt må blikket samtidig løftes opp og frem. Norge trenger en konkurransedyktig oljesektor i fremtiden. Grip mulighetene.

 

Denne artikkelen var opprinnelig presentert her 20.02.2015: http://www.offshore.no/sak/63293_tar_oljebransjen_feil_medisin