Advokater med mange hatter

Tema Inventura i media

Emne Uttalelser

Er det lov? Hvis ja, er det lurt? Dette er spørsmål advokater ofte får. Det første kan de gjerne svare på. Det andre diskuterer de med klienten sin, hvor temaene ofte er risikovurderinger, kunderelasjoner, markedsforhold mv. De samme spørsmålene bør advokater stille seg selv når de har andre hatter på, for eksempel sitte i styret hos klienten eller eie aksjer hos klienten.

 

Er det lov med flere hatter? Ja, det er i dag lov å ha flere hatter på. Advokatforeningen aksepterer tilsynelatende at advokater sitter i styret i samme bedrift som de gir advokatråd. Foreningen strekker seg ikke lenger enn til å anbefale at advokaten "nøye må vurdere" om rolleblandingen er i strid med kravet til advokaters uavhengighet. Selskapsrettslovgivningen begrenser heller ikke denne muligheten. Jeg vet ikke omfanget av dette i praksis. Et raskt søk på 10 tilfeldige partnere hos Wikborg & Rein, også tilfeldig valgt, viser en samlet mengde selskapsroller på 184. Fratrukket en god del roller i WR samt i personlige AS er, får vi likevel et interessant antall. Med mindre dette kun er styreplasser, viser oversikten det som antagelig er en del av klientlisten til WR. Det er neppe grunn til å tro at det er annerledes i de andre store advokatfirmaene.

En rask gjennomgang av hjemmesidene til de største advokatfirmaene viser at ingen av dem har tatt opp rolleblandingen. Imidlertid skryter noen av at de tar samfunnsansvar og pro-bono oppdrag. Men om en frivillig, ikke betalt, styreplass i en organisasjon forhindrer at advokatfirmaet også bistår med betalte oppdrag, står det ingenting om. De kan selvsagt ha interne retningslinjer for rolleblanding, men dette holder de da for seg selv.

Men er det lurt med flere hatter? Advokater skal gi juridiske råd til klientene sine. Et styre skal ikke gi juridiske råd, tvert i mot skal styret vurdere kritisk hvilke juridiske råd bedriften har fått fra sin advokatforbindelse. Når bedriftens advokat er den samme som sitter i styre, blir det fort usunn sammenblanding av roller. Om advokaten opptrer som bedriftens advokat eller som styremedlem har betydning for flere forhold, blant annet om han er dekket av en forsikring, vedrørende taushetsplikten, bruk av innsideinformasjon og om han kan bli inhabil ved behandling i styret.

Advokatlovutvalget la 19 mars 2015 frem sitt forslag til en egen advokatlov. Utvalget har sett det så problematisk at samme person er både advokat og styremedlem, at de har valgt å ikke akseptere dette. Imidlertid har de akseptert at bedriften kan bruke samme advokatfirma, bare en advokat sitter i styret i bedriften, og en annen advokat er bedriftens advokatforbindelse. Etter min oppfatning har ikke advokatlovutvalget tatt inn over seg grunnleggende prinsipper for Corporate governance/eierstyring og selskapsledelse. Det grunnleggende element her er troverdig rollefordeling. Det kreves en egen avstand til klienten for å opptre som advokat. Vi ønsker ikke advokater som tar hensyn til andre ting enn de juridiske råd. Et advokatfirma kan selvsagt hevde at de har "vanntette skott" mellom advokaten som representerer bedriften, og advokaten - i samme advokatfirma - som sitter i styret. Dette er ikke troverdig over tid. Partnere i advokatfirmaer deler samme lommebok når overskuddet skal fordeles. Det i seg selv er ikke tilstrekkelig begrunnelse til at advokater i samme advokatfirma ikke burde kunne opptre både som bedrifters advokat samtidig som en annen advokat i samme advokatfirma sitter i bedriftens styre.

I konsulentfirmaet Inventura AS jobber vi med effektivisering av leverandørkontrakter og innkjøpsprosesser. Blant annet bistår vi kunder med valg av advokatforbindelse. Noen av kundene våre synes det er greit å ha sin advokat i styret. Selv om rollene blir flytende og krevende fra styreverv til advokatoppdrag. Vår oppfatning er imidlertid at de fleste kundene har kommet lenge enn advokatfirmaene og advokatlovutvalget når det gjelder sammenblanding av advokatroller. Våre kunder er krevende advokatkjøpere. Og for advokatfirmaene gjelder det å tilpasse seg markedet. Det anses ikke spesielt yrkesetisk tillitsvekkende når "styreadvokaten" skal kontrollere de råd "bedriftens advokat" har gitt, og dette er samme person eller fra samme firma. Det henvises gjerne til Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Selv om denne primært gjelder børsnoterte selskaper, brukes den også som veileder for andre bedrifter. Der det fremgår at styremedlemmer bør vurdere risiko for interessekonflikter, og deres behov for å være uavhengige i forhold til forretningsmessige relasjoner og for å kunne vurdere vesentlige avtaler på uavhengig grunnlag. Når advokaten får valget av klienten hvilken rolle han vil ha, er valget normalt enkelt. Lommeboken forteller om styreplassen ryker.

Vår oppfatning er at både Justis- og beredskapsdepartementet og advokatforeningen bør gå en ekstra runde på om advokatens dobbeltroller, for eksempel styreplass og aksjekjøp hos klienten, er i tråd med kravet til uavhengighet.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Advokatbladet 4-2015