Når kommunene konkurranseutsetter

Tema Inventura i media

Emne Uttalelser

Konkursen i RenoNorden gir anledning til å reflektere over hvordan vi lever i et politisk system.  kommunestyrets gjeldende flertall skal ta valg som sterkt påvirker tjenestene innbyggerne får. Kommunene står relativt fritt til hvordan de organiserer sin tjenesteproduksjon. Være seg barnehage, pleie/omsorg, revisjon, krisesenter, IT, brannvesen, innkjøpsrådgivning, entreprenørvirksomhet, barnevern, rusomsorg, vann- og avløp, energi, renovasjon, drift av veier og bygninger mv.

Kommunens administrasjon bør starte med å lage en sourcingstrategi for å definere det fremtidige behovet og gjøre en «make or buy»-vurdering. Skal man gjøre ting selv i egenregi, sette bort til private gjennom outsourcing og anbud, eller kanskje ta noe tilbake fra private gjennom insourcing? Hva som er temaene for en slik vurdering kan variere. Typisk kan være politiske føringer, markedsanalyser, avhengighetsvurderinger, styringsmodeller av kontrakter og fare for brist i infrastrukturen. Mens Oslo, Bærum og et hundretalls kommuner for eksempel har ymse dårlig erfaring med konkurranseutsetting av renovasjonstjenester, har Bergen så langt valgt en tryggere havn med egenregi gjennom renovasjonsselskapet BIR, som de er medeier av sammen med noen andre kommuner.

Ofte kan det beste være en dels konkurranseutsetting. Da vil de interne og eksterne måles på samme måten og må kontinuerlig forbedre seg. De interne med trussel om å bli konkurranseutsatt, de eksterne med trussel om å enten miste kontrakten eller at kommunen tar tilbake tjenesten i egenregi.

Det er ikke alltid enkelt å gardere seg mot at en stor tilbyder ønsker å kapre markedsandeler ved å gå lavt i pris, eller at de bommer på sine lønnsomhetavurderinger. Det er ikke ulovlig i seg selv. Men mange kommuner må ta sin del av ansvaret for å handle med aktører som driver risikosport med å tilby for lave kontrakter. Det er flere virkemidler å ta i bruk;

  • De kan legge mer vekt på mange kvalitetskriterier i forhold til pris. Kommunen står fritt i bruk av tildelingskriterier.
  • Kommunen står fritt til å kreve meget god soliditet, egenkapitalandel eller andre økonomiske parametere.
  • De kan avvise tilbydere som har for lav pris.
  • De kan stille krevende garantier for oppfyllelse og økonomi
  • De kan ha høye dagmulkter.
  • De kan ha sikrere betalingsbetingelser hvor det holdes tilbake penger.
  • De kan bruke mye mer tid på å måle kvalitet.
  • De kan raskere bruke virkemidler de bør ha i kontrakten til oppsigelse, heving, erstatning

Alt i alt har kommunene mange virkemidler hvis de brukes. Uansett kreves det betydelig innsats i forarbeidet for å lykkes med konkurranseutsetting -  da vil man kunne luke ut risikofaktorene på et tidlig tidspunkt.

Artikkelen ble publisert første gang her 

Harald Alfsen, Partner/jurist i Inventura AS