OPS er ikke dyrere

Tema Politikk

Emne Synspunkter

Mange hevder at en av ulempene med offentlig privat samarbeid (OPS) er dyrere privat finansiering. Det er ikke tilfelle, skriver seniorrådgiverne Åshild Eikenes Sjøli og Cecilie Blytt i denne kronikken.

Blant kritikerne er tidligere statsminister Jens Stoltenberg, som i en kronikk hevder at OPS er som å kjøpe TV på avbetaling. Vi er enige med Øystein H. Meland som i Aftenposten 11. juni hevder at ordningen er blitt ideologisert, og at man burde betrakte spørsmålet mer rasjonelt. Både Stoltenberg og Meland tar imidlertid feil når de tror på myten om at OPS er dyrere enn tradisjonelle gjennomføringsmodeller.

Offentlig sektor har svært rimelig egenfinansiering. Private finansinstitusjoner har høyere avkastningskrav til sine investeringer. Det er derfor enkelt å trekke den slutningen at det er billigere for offentlig sektor å finansiere byggeprosjektene selv.

I et livssyklusperspektiv
Merkostnaden ved privat finansiering spares inn ved at avtalemodellens insentivstruktur tvinger frem gode totaløkonomiske løsninger. Den private part som prosjekterer og bygger, skal også drifte og vedlikeholde bygget eller anlegget. Løsninger velges ut fra hva som er økonomisk mest fordelaktig i et livssyklusperspektiv.

Oslo kommune har sammenlignet nøkkeltall for bygging av Veitvet skole (OPS) og ny skole på Teglverkstomta og Munkerud. Alle skolene har ca. 840 elever og er sammenlignbare i kompleksitet. Merkostnad for privat finansiering av OPS-prosjektet er relativt liten, ca. 20 millioner kroner av totalkostnad på 340 millioner kr. Den årlige husleie pr. elev, tross noe dyrere finansiering, er likevel betydelig lavere for OPS-skolen, med 30.960 kroner, mot 34.714 og 42.380 kroner for de to andre.

Mer forutsigbart
En av utfordringene for offentlige eiendomsforvaltere er liten samordning mellom tildeling av penger for byggeprosjektet og penger til vedlikehold. I et OPS-prosjekt er kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold inkludert i leien for hele avtaleperioden. Dette gir en forutsigbarhet for leietager, som bare betaler sin avtalte leie. Leien reduseres dersom bygget eller anlegget ikke har avtalt kvalitet. Man unngår at vedlikehold blir en salderingspost og hindrer at det oppstår dyrt og uforutsigbart vedlikeholdsetterslep. Dette bidrar til å få ned totalkostnaden.

Det er imidlertid mange utfordringer som må overvinnes før man gjennomfører et prosjekt som OPS.

OPS stiller høye krav til det offentliges bestillerkompetanse. Det er krevende å gjøre ting på en ny måte. Har man ikke rett kompetanse, bør man enten knytte til seg kompetente rådgivere eller gjennomføre prosjektet i tradisjonell regi. Det bør foretas grundige egnethetsvurderinger og avklares hvilke risikoelementer som ligger i prosjektet, slik at risiko bæres av den parten som er nærmest til å håndtere denne.

Med denne bakgrunn bør OPS vurderes som gjennomføringsmodell selv om den ikke er riktig for alle prosjekter. Dette valget bør gjøres basert på faglige vurderinger, ikke på grunn av politisk ideologi.

Denne kronikken sto først på trykk i Aftenposten 16. juni 2014.