Uheldige virkninger ved fritt behandlingsvalg

Tema Politikk

Emne Synspunkter

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått å innføre fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Det har også mest sannsynlig negative konsekvenser for det offentlige - og brukeren selv.

Dagens modell for private leverandører er et anbudsregime. Helseforetakene utlyser konkurranser, og leverandørene konkurrerer på pris og kvalitet.

Ved en godt gjennomført konkurranse vil det offentlige få god kvalitet til en god pris. Systemet innebærer at leverandørene bør være innovative på tjenestene, slik at de får et konkurransefortrinn og vinner rett til kontrakt. Fokuset på å være best på pris og kvalitet gjør at anskaffelsene kommer brukerne til gode, ved at ressursene utnyttes godt og leveransene blir gode.

Innføring av fritt behandlingsvalg betyr at leverandørene ikke trenger å konkurrere på pris og kvalitet.

Det offentlige må sette opp en rekke minstekrav til kvaliteten, og alle leverandører som oppfyller minstekravene får en rett til å levere tjenesten. Videre må det offentlige sette prisen på forhånd, da det heller ikke skal være noen konkurranse på dette elementet. Insitamentet dreies således fra å bli best mulig på kvalitet og pris for å vinne en kontrakt, til å levere akkurat den kvalitet som skal til for å få kontrakt.

Departementet ser problemstillingen, og mener at en rekke tiltak vil medvirke til at innføringen med fritt behandlingsvalg ikke vil være noe problem i sameksistens med anskaffelser etter anbud. Det skal derfor satses på mer bruk av anbud enn tidligere. Det skal settes minstekrav til kvalitet for å kunne være leverandør innenfor det frie behandlingsvalget, med krav om rapportering på kvalitetsmål. Videre skal prisen som gis til leverandørene for behandlinger etter fritt behandlingsvalg settes lavere enn prisen som oppnås ved anbudskonkurranser.

Tiltakene virker mest sannsynlig ikke. Det frie behandlingsvalget vil påvirke gjeldende anbudsregime på en negativ måte, og vil være et dårligere alternativ til denne organiseringen.

Anbudsprosesser er tidkrevende for leverandørene. Konkurransegrunnlagene som helseforetakene lager er gode og omfattende, det konkurreres på en rekke kvalitetsparameter. Leverandørene setter av mye ressurser for å besvare anbud, det å vinne en kontrakt kan være forskjellen på drift i flere år fremover eller konkurs. Ofte har ikke leverandørene noen sikkerhetsventil, det er ikke andre å levere tjenester til.

Gjennom fritt behandlingsvalg har leverandørene få beveggrunner for å utvikle og tilby bedre kvalitet enn det som oppfyller en rett til å levere tjenesten. Det er derfor en risiko for at leverandørene ikke lenger legger så mye krefter i å jobbe frem forpliktende tilbud. Enn videre så vil det nå oppstå en sikkerhetsventil for leverandørene. Mislykkes du i anbudsprosessen, kan du alltids selge tjenester innenfor det frie behandlingsvalget.

Det fremstår som noe paradoksalt at du kan tape en anbudskonkurranse fordi du har for dårlig kvalitet, men etterpå få en rett til avtale innenfor fritt behandlingsvalg.

Innføringen av sikkerhetsventilen kan medføre at leverandørene ikke optimaliserer sin drift og tilbud slik det nå er vanlig i anbudsprosesser. Følgen i dette vil være mindre innovasjon og mindre fokus på å utvikle kvalitet. Videre er det en risiko for at prisen fra nå settes høyere fra leverandørene i anbudskonkurransene. Når de vet at de har en sikkerhetsventil, en forsikringsordning, svekkes insitamentet for å strekke seg på pris i anbudskonkurransene. Siden prisen innen fritt behandlingsvalg avhenger av anbudsprisene, vil dette igjen påvirke pris i negativ retning for begge ordninger.


Kvalitetsmessig er også fritt behandlingsvalg betenkelig sammenlignet med anbudskonkurranser. Den kvalitet som er lovet i anbudskonkurranser kontraktfestes. Helseforetakene følger opp den avtalte kvaliteten gjennom kontraktsoppfølging. Har leverandøren ikke den kvalitet som ble lovet, en kvalitet de strakk seg på i en konkurranse, er dette kontraktsbrudd, hvor følgende kan være prisreduksjon, erstatning, oppsigelse osv. Helseforetakene har en omfattende praksis på å følge opp kvaliteten på tjenesten gjennom kontraktsoppfølging, ved stedlig kontroll og dokumentasjonskontroll. Fritt behandlingsvalg legger kun opp til en rapporteringsordning og en dokumentasjonskontroll av innsendt materiale. Oppfølgingen av kvalitet er derfor svakere enn hva den er i dagens anbudsregime.


Ved fritt behandlingsvalg vil omsetning avhenge av hvor mange brukere som velger leverandøren. Det er derfor påregnelig at leverandørene vil bruke ressurser på markedsføring av sine tjenester. Således blir det for leverandørene en dreining bort fra en konkurranse på kvalitet som i anbudskonkurranser, til en konkurranse på det å fremstå som best i det frie behandlingsvalget.


Oppsummert mener Inventura at det frie behandlingsvalget ikke er noen god ide ved siden av anbudsregimet. Systemet med det frie behandlingsvalget medfører mindre fokus på kvalitet enn hva som kan følge av anbudskonkurranser, og det er en risiko for at innføringen vil være prisdrivende for avtaler som inngås etter anbudskonkurranser. Dette er negativt for det offentlige, og det er negativt for brukerne. Inventura mener at helseforetakene heller bør sørge for å inngå tilstrekkelig med rammeavtaler for sine private kjøp. Når Forenklingsutvalget nå har foreslått at rammeavtaler kan gis en lengre varighet enn dagens 4 år, og at brukerne nå kan velge blant parallelle rammeavtaler (se vår artikkel om BPA), ligger forholdene veldig godt til rette for en økt bruk av anbudskonkurranser på rammeavtaler når det offentlige skal kjøpe private tjenester.