Kulturmoms for mediebransjen

Tema Politikk

Emne Utfordringer

Nye momssatser for mediene må gi forutsigbare rammebetingelser for bransjen, støtte bransjens utfordrende digitale transformasjon - og bidra til konkurranselikhet, skriver seniorrådgiver Gunnar Bleness i denne kronikken. 

Regjeringens momsforslag gjør ingen av delene, men det lar seg heldigvis enkelt løse med en ny, lav og felles kulturmoms.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt opp til å innføre en felles, lav moms på åtte prosent for papiraviser og «elektroniske aviser». Både tv-bransjen, ukepressen, Fagpressen og Norsk Tidsskriftforening har grunn til å frykte en slik konkurransevridende momssegmentering. Andre frykter for papiravisen som i en slik modell ville gått fra nullmoms til åtte prosent moms.

Utviklingen går så raskt at en momsordning slik regjeringen foreslår, selv om formuleringen «elektroniske aviser» kanskje ikke bare skal gjelde de rene PDF-utgavene av papiravisen, vil være utdatert om kort tid. Det betyr at norske mediehus vil få store problemer med å legge langsiktige strategiplaner, og at omstillingen blir mer omfattende og kostnadskrevende enn nødvendig.

Aviser og bøker på papir er fritatt for moms, mens digitale abonnementer og e-bøker så langt har hatt full moms på 25 prosent. Et nytt momsregime der dagens avisutgivere også gis et bredt fritak for digitale inntekter er i høyeste grad konkurransevridende, og vil dermed bli utfordret og endret over tid. For hvorfor skal et abonnement på VGTV eventuelt ha andre betingelser enn å betale for innhold på TV 2 Sumo?

Og et enda vanskeligere spørsmål: Hvordan skal man beslutte hvem som er kvalifisert til en lav mediemoms, og hvem som ikke er det? Jeg satt i MBLs «avgrensningsutvalg» som leverte en rapport til kulturdepartementet for å vise hvordan en slik avgrensning er mulig. Hovedprinsippet i forslaget er at alt redaksjonelt bearbeidet innhold skal ha mediemoms, men kommersielt innhold skal ha full moms. Det er en avgrensning som tilsynelatende er mulig å håndheve: Opererer du innenfor redaktørplakaten er det lavmoms, da vil for eksempel også fag- og ukepresse få lavmoms.

Men ingenting tyder på at avgrensingsproblematikken vil bli mindre komplisert i årene som kommer. Medielandskapet endres raskt og kontinuerlig, og ny teknologi gir stadig flere muligheter. Min spådom er at det om kort tid vil bli nærmest umulig å utarbeide forutsigbare retningslinjer for hvilke medieprodukter som skal få hvilken moms.

En fremtidsrettet løsning som ville vært mer robust og som ville kommet en samlet mediebransje til gode, er i stedet en ny kulturmoms på for eksempel åtte prosent for alle kulturprodukter: TV, aviser, nettaviser, tidsskrifter, magasiner, bøker, e-bøker etc.

En positiv bieffekt av dette ville jo være at den håpløst sendrektige norske forlagsbransjen også fikk et insitament for å etterkomme brukernes ønsker om digitale produkter.

Det er klart at papiravisene som går fra null til åtte prosent moms vil få en stor ekstraregning som må håndteres. I forslaget er det klokelig foreslått en overgangsordning på fem år, slik at de aktuelle mediene kan omstille seg. En kraftig omstilling må de uansett gjennom, om de vil eller ikke. Nullmomsen gjelder i dag bare for papiravisen, som er et raskt utdøende produkt i sin nåværende form. De avisene som ikke klarer å omstille seg til digitalt innen fem år, vil uansett forsvinne.

NRK har allerede åtte prosent moms på lisensavgiften og våre naboer i Sverige har for lengst innført en tilsvarende kulturmoms som den jeg foreslår - på bare seks prosent. Det at en lavere moms allerede finnes på medieprodukter i Norge, og at kulturmoms er etablert i Sverige, gjør det lettere å få forslaget gjennom i ESA (EU).

Den krevende situasjonen for norsk mediebransje gjør at det haster å få på plass en god løsning med forutsigbare rammevilkår, som ikke er konkurransevridende og som understøtter den digitale transformasjonen for den norske mediebransjen – samtidig som hele momsregimet ikke uthules. En kulturmoms med en lav sats, eksempelvis på åtte prosent, kan være en god løsning for alle. 

 

Gunnar Bleness, seniorrådgiver i Inventura, er tidligere redaktør og direktør i dags- og ukepresse, og tidligere medlem av MBLs hovedstyre. Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 3. november 2014.