Fra land til sjø

Tema Strategisk

Emne Verdikjedeoptimalisering

Hvordan kan norske havner øke sin attraktivitet for godstransport? Inventuras ser nærmere på problemstillingen.

Det har i de senere år vært fokus på å flytte gods fra vei til sjø, og det har vært ett sentralt punkt i regjeringens mål om å skape et miljøvennlig transportsystem som bidrar til vekst og utvikling.

Det har imidlertid vært utfordringer med å få vareeierne til å flytte gods over til sjøveien, og det er tydelig at transportalternativet trenger de nødvendige rammebetingelsene for å være attraktivt. Ett av regjeringens forslag for å øke attraktiviteten er at staten kan komme inn på investeringssiden ved de viktigste havnene. Det sentrale spørsmålet blir da «Hvordan og hvor skal de fremtidige investeringene gjøres?»

Denne artikkelen ser nærmere på problemstillingen opp imot aktuell forskning på havneutvikling og optimalisering.

Regjeringen har som mål å skape et miljøvennlig transportsystem og flytte transport av gods fra vei til sjø. I en pressemelding fra Fiskeri- og Kystdepartementet fra oktober 2012 presiserer Lisbeth Berg-Hansen at regjeringen satser på maritim infrastruktur og reduserte avgifter for å bidra til økt konkurranseevne for sjøtransporten. Det er en tydelig sammenheng mellom sjøtransportens rammebetingelser og hvor attraktiv sjøtransporten er som et alternativ til andre transportmodi.

Flere virkemidler finnes for å øke sjøtransportens attraktivitet ovenfor vareeierne. I årsmøte til Norsk Havneforening 2012 uttalte Kristin Gramstad i Fiskeri- og Kystdepartementet at et virkemiddel som vurderes er at staten kommer inn på investeringssiden ved de viktigste havnene. Men, hvor skal det investeres? Et naturlig svar kan være at investeringene må gjøres i forhold til dagens og de potensielle brukernes behov.

Dette leder igjen til spørsmålet: Hva er avgjørende for at brukerne/vareeierne velger sjøtransport framfor andre transportalternativer? 

Maritime transportsystem
Det moderne maritime transportsystem beskrives av faglitteratur å bestå av havner som opererer i et Hub and Spoke-system (nav og eike), hvor de store interregionale operatørene transporterer last mellom regioner, fra nav til nav. De store havnene (navene) fungerer som logistiske knutepunkter som er fullt integrert i forsyningskjeder. Mens, de intra-regionale operatørene distribuerer last ut, innad i regionen. Den intra-regionale sjøtransporten opereres av feeder eller short-sea shipping operasjoner (nærsjøfart). Ruten/led langs norskekysten kan beskrives som en eike ut ifra navet. Navet er i denne sammenheng de store havnene i Europa, f. eks. Rotterdam, Hamburg og Antwerpen. 

Hva må til for at havner og sjøtransport blir konkurransedyktig?
Transport av gods på sjø er avhengig av en rekke forutsetninger for å være et reelt transportalternativ:

  1. Det må være et visst volum av frakt – da transport av last på skip er lønnsomme når stordriftsfordelene oppstår.
  2. Transportalternativet har også behov for å kunne operere med rammebetingelser som sikrer konkurransedyktighet på pris.
  3. Det kreves infrastruktur som gjør at havnene kan operere prosessen: Mottak, losse, laste, og videre distribusjon ut eller motta last i regionen.

Havnens rolle er et ledd mellom land og sjø, og har en markedsføringsoppgave for å vise omgivelsene rundt hvilken nytte de kan få ved å benytte havnen. I tillegg er havner ofte en kjernekomponent i fastsettelsen av en region og et lands generelle konkurranseevne for den nasjonale økonomien. Ofte konkurrerer regioner om å betjene godstransporten, og i noen regioner er drift av havn kjernen i økonomien som skaper arbeidsplasser og verdiskapning, som f.eks. Rotterdam og Singapore.

Om dette er direkte overførbart til norske forhold, er usikkert. Men det gir en pekepinn på hvilken rolle en havn kan ha i en region. I et større perspektiv vil tids- og kostnadseffektive havner ha en større effekt enn økte transportvolum, da effektene vil være en styrkning av omgivelsene rundt, samt å legge til rette for ny industri. 

Utvalgskriterier
En gjennomgang av forskning på havneoptimalisering har identifisert en rekke karakteristika som er avgjørende for hvor attraktiv en havn oppleves. Dette kan summeres opp i følgende seksten karakteristika:

  • Servicekvalitet
  • Laste/losse rate
  • Håndteringskostnader
  • Antall TEUs som behandles i havnen
  • Antall skip som anløper havnen
  • Nivå på kø for skip som anløper havnen
  • Lokasjon
  • Effektiviteten til landsidens forbindelser
  • Personlige relasjoner
  • Logistikktjenester som tilbys i havnen
  • Lagringsfasiliteter
  • «Value-added activities» som tilbys i havnen
  • Navigerbarhet
  • Kostnader ved å bytte fra en havn til en annen
  • «Asset specification»
  • Eier- og havnemyndighetsstruktur

En nylig studie av europeiske containerhavner presentert på Transport Research Board Annual Meeting i Washington D.C. i januar 2013 har sett på hvilke utvalgskriterier som er avgjørende for linjerederiers valg av anløpshavn fra et supply chain-perspektiv.

Studien viste at linjerederier legger mest vekt på kriteriene laste/losse rate, håndteringskostnader og servicekvalitet, og dernest navigerbarhet, nivå på kø, effektiviteten til landsidens forbindelser og lokasjon som de nest viktigste kriteriene. De kriteriene som ble vektlagt minst er eier- og havnemyndighetsstruktur, personlige relasjoner, «asset specification» og «value-added activities».

Studien konkluderer med at effektivitet og kostnader er vektlagt høyere enn «Value added activities» som havnene kan tilby. Effektiviteten til landsidens forbindelser er et forhold som ligger utenfor havnenes påvirkningsområde og krever regionale investeringer i infrastruktur. 

Videre konkluderer studien med at utvalgskriteriene kan deles i to fokusområder: «Spesifikke karakteristika ved havnen» og «formelle og uformelle relasjoner».

Denne studien underbygges av en tilsvarende studie gjort på pakistanske havner hvor konklusjonen er i tråd med de samme funnene når det gjelder hvilke utvalgskriterier som er viktig.

Overførbart til norske havner?
Basert på de nevnte studiene kan det tyde på at sjøtransportens attraktivitet avgjøres av forhold som ikke nødvendigvis direkte berører selve havnen – som kostnader og effektivitet. Kostnadene forbundet med sjøtransport er alt på vei ned gjennom avgiftskutt, mens effektiviteten avhenger mye av at den nødvendige infrastruktur er tilgjengelig. Utvikling av infrastruktur kan tett knyttes opp imot investeringer. Men, spørsmålet gjenstår: Hvor bør staten komme inn på investeringssiden ved de viktigste havnene?

Studiet på linjerederiers utvalgskriterier kan tyde på at investeringer i infrastruktur som styrker effektiviteten til distribusjon og mottagelse av last i regionen er et viktig virkemiddel for å styrke sjøtransportens attraktivitet.

Det må derimot stilles spørsmål om studiets konklusjon er samsvarende med situasjonene for norske havner. Eller avgjøres norske havners attraktivitet på andre områder enn effektivitet, kostnadsnivå, lokasjon, og effektiviteten til landsidens forbindelser?

Denne kronikken sto først på trykk i magasinet Knutepunkt, nr. 2/2013.