Ny tidsalder i olje og gass

Tema Prosjekter innen det private

Emne Inventuraprosjekter

Stigende oljepris har gitt god lønnsomhet og høy aktivitet i mange år. Når kostnadene i en lang periode har steget raskere enn inntektene, tyder mye på nye tider, skriver Atle Sundøy i Inventura.

Oljevirksomheten er en syklisk bransje. Det har norsk olje og gassvirksomhet fått erfare en rekke ganger, både i form av oppturer og kraftige oppbremsinger som følge av fall i oljeprisen. Over tid har imidlertid en stigende oljepris gitt god lønnsomhet i bransjen og et høyt aktivitetsnivå.

 

De siste årene, fra 2010 til 2013 har aktivitetsnivået økt dramatisk. I 2013 var den samlede omsetningen fra norsk olje og gass på 524 milliarder kroner, ifølge tall fra Olje og energidepartementet. Dette skyldes både et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel og en økende eksport av norske varer og tjenester til andre deler av verden. Eksporten fra Norge til utlandet utgjorde over 200 milliarder.

 

Nå er det imidlertid en del skyer på himmelen for bransjen. Dette skyldes det faktum at kostnadene ved utvinning av olje og gass har steget raskere enn inntektene i en lang periode. Oljeprisen har vært relativt stabil i perioden fra 2010 og til sommeren 2014 mens kostnadene i samme periode har steget med om lag 15% pr år. Når oljeprisen i den siste tiden har sunket med 25% øker kostnadsutfordringen for operatørene. Dette er ikke et særnorsk fenomen, også i andre deler av verden er kostnadene ved utvinning av olje økt betraktelig. Samtidig som kostnadene stiger har produktiviteten falt på en rekke områder. Det betyr at vi bruker mer ressurser på å utføre en operasjon enn vi gjorde for 10-15 år siden.

 

Dette er ikke en bærekraftig utvikling og bransjen ser behovet for å skape varige endringer i utviklingen. Operatørene på norsk sokkel, med Statoil i spissen, har derfor startet ulike initiativ for å skape en bærekraftig utvikling som sikrer lønnsomhet i næringen over tid.

 

Operatørene er helt avhengig av å få med leverandørindustrien på omstillingen for å få de effektene som er nødvendig. Det er nødvendig å skape en ny kultur hos både operatørene og hos leverandørene. Her har bransjen mye å lære av andre industrigrener som har levd under konstant marginpress i mange år. Nøysomhetskulturen må inn i bransjen og selskapene på alle nivå i verdikjeden må utvikle en økt kostnadsbevissthet. Dette vil kreve andre typer samarbeid mellom aktørene, nye kontraktsmodeller, andre styringsmekanismer i kontraktene og økt grad av samarbeid.

 

Leverandørindustrien vil trolig gjennomgå en konsolidering som resultat av endringene i rammebetingelser hvor kun de mest tilpasningsdyktige vil overleve i bransjen.